Utmarka var sameige mellom gardene Solbu, Haugen og Stubban. Ved utskiftning i 1803-1804 ble den delt på to Solbu-garder, en Haugen-gard og to Stubban-garder. Senere har disse utmarksteigene blitt delt i to deler igjen, slik at det var fire like store teiger i verdi. Stubbflåtten ble igjen delt i to. I 1935 var det grensegangssak mellom Stubbflåtten og Oppi stuggu, og i 1960 var det grensegangssak mellom brukerne av Stubbflått-gardene hvor blant annet grensene rundt husmannsplassen Tømmerlia ble fastsatt.

Sætermarka til Stubb-gardene lå 4-5 km øst for gardene. Dette var sameie fram til 1871 da det ble delt i fire like store deler. Den ene delen ble igjen delt i to på grunn av delingen av Stubbflåtten i 1865.

Av skifteforretningen kan vi lese at det var 2 sæterstuer og 4 sæterfjøs. Den ene stua var felles for Ni stuggu og Midtstu, disse gardene ble første gang delt på to brødre i 1814. De har nok beholdt felles sæterhus.

Den andre sæterhuset var felles for Oppi stuggu og Stubbflåtten. Det var det samme her at halve stubban ble delt på to brødre i 1805. Senere har også de hatt felles sæterstue. I 1865 ble Stubbflåtten delt i to like deler, dermed ble det tre eiere på samme sæterstue fra da av.

Hvor lenge det var sætring her er usikkert, men noen av husene var i dårlig forfatning i 1871.

I dag er det ingen rester etter selve husene, men noen grunnmurer vises. Og ut fra beskrivelsen i skiftet går det an å tegne opp sånn ca hvordan disse lå.

Dette var et privat skifte så kartet til utskiftningen har vi ikke funnet.

Dokumentet nedenfor er avskrift av skiftetforretningen i panteboka.

På Stubban som mange andre garder, var det etterhvert vokst fram et tett klyngetun. Til slutt ble de enige i at noen må flytte husene sine. Den nye loven om utskiftning som kom sist på 1850-tallet gjord dette mulig.

Av utskiftningskartet kan vi se at våningshusene til Oppi stugg og Midtstu lå helt inntil hverandre og i vinkel på disse lå våningshuset til Ni stuggu bare et par meter unna. Tunet til Oppi stuggu ser ut til å være nyere oppbygd da det er god plass mellom husene, mens i tunene til Ni stuggu og Midtstu ligger husene om hverandre i inntun og uttun.

Utskiftningen resulterte i at Midtstu flyttet 200 meter østover. Denne delen ble senere kalt "Oppå gjærdet" i dagligtalen.

På Stubbflåtten brukte de felles hus siden delingen av bruket i 1865. Her ble våningshuset delt i to. Eieren av den fradelt delen fikk med seg et tømmerhus uten tverrvegg i ene enden. I skiftet er det beregnet en omkostning for å lafte i ny tverrvegg.

Utskiftningsprotokollen er lang og grundig og beskriver i detalj hver grensestein, lokale navn på jordstykker, veger og grensemerker. Den "alminnelige gaardsvei" kommer for eksempel opp dalene ("dållån") fra området Saghølen i Sola. Nærmere betraktninger om veiene vil vi ta for oss i eget skriv etterhvert.